På flukt...

I helgen var Rødekors ungdom på besøk på skolen for å gjennomføre et opplegg som de kaller "På flukt" der deltagerne får oppleve hvordan det er å være flyktning. Vi ble delt inn i familier på ca 8 stk som skulle "flykte" sammen det neste døgnet. Vi var alle flykninger fra Somalia og hadde somaliske navn. Min familie het Barre og jeg var Kabul, en 14 år gammel gutt. Faren min hadde to koner som begge hadde barn, og jeg var da en av dem. Da rollespillet begynte, fikk vi utdelt pass som vi måtte passe veldig godt på for å kunne komme oss over grensene, og som skulle få oss til Norge til slutt. Det var viktig å huske både navn og alder på alle i familien, og helst også fødselsdag, men det var vanskelig!

Familien startet utenfor skolen å bygge oss et hus av presending som vi liksom skulle bo i, men så kom militære folk (rødekorsungdommene) og jagde oss av gårde. Vi gikk i en time ca langs veien og tilbake til skolen etter hvert. Da kom vi til Mogadishu (en hovedstad i Somalia) der vi måtte fylle ut masse papirer og gå gjennom ulike tester som skulle gjøre at vi kunne fortsette reisen over grensen og videre til Europa og Norge. Fikk virkelig kjenne på følelesen av å bli hersa med og å måtte gå gjennom helt unødvendige ting og skjemaer som vi ikke fikk bruk for resten av turen. Vi ble sendt fra det ene kontoret til det andre, og avsluttet i gysalen der vaktene gikk gjennom sekkene våre og sjekket oss for ulovlige ting. F.eks. måtte alle som hadde strikk eller noe i håret levere det inn... Sekken måtte pakkes igjen, veldig irriterende, og vi måtte stille oss opp på rekker.

Så kom militæret og alle måtte løpe ut og inn i skogen. Vi fikk en vakt som fulgte vår gruppe (to familier) gjennom skogen til vi kom til en skogsvei der "grensen" var. Der var det vakter som grilla oss om hva vi het, hvor gamle vi var og når vi var født. Og samme spørsmål om alle familiemedlemmene! De snakket dritt til oss og ga oss ordre om push-ups og hopping og på/av med sekken. Vår gruppe ble grilla lengst og fikk mest styrketrening... men var faktisk ganske gøy å bli pushet litt! Til slutt ble vi bedt om å løpe så fort vi kunne bort derfra. Da ble vi tatt hånd om av "Røde kors flykningshjelp" som viste oss vei til "flykningsleiren". Der fikk vi mat (en halv kopp ris) og medisin (matolje). Var den beste risen jeg noen gang har smakt!! Sove fikk vi også..

Men etter en kort stund var det opp igjen, for da var miliære grupper på vei mot campen, og vi måtte pakke sammen og dra videre. Det ble en lang gåtur med løping og gjemming innimellom før vi til slutt kom frem til "Norge". Der kom vi inn på "asylmottaket" der vi måtte fylle ut enda flere papirer før vi fikk sove igjen. Tidlig på morgenen ble vi vekket igjen og vist inn på et kontor der vi måtte forklare situasjonen vår og fylle ut enda et skjema før vi kunne legge oss igjen. Dagen etter ble de som hadde fått oppholdstillatelse i Norge ropt opp: det var to stk blandt alle de ca 40 flykningene. Bare for å tydeliggjøre hvor få som får innvilget søknaden sin som flykning i Norge. Vi andre ble sendt på fly tilbake til Somalia. Etter alt det styret vi hadde vært gjennom, var det frykning skuffende og frustrerende at vi måtte dra tilbake.... Og tenk bare på hvordan det må være i virkeligheten som er 100 ganger verre enn det vi opplevde!! (har ingen bilder fra helgen siden det ikke var lov å ta med verken mobil eller andre verdisaker på turen...)